Tredrivhuset – mulighetenes palass

Er det ikke utrolig hvor mye vi kan gjøre i et drivhus? Hele sommeren blir vi servert en kavalkade av små «dyrkingsunderverker». Og er det ikke utrolig hvor enkelt det er å jobbe i et tredrivhus? Det er i hvert fall det jeg har tenkt på i dag, med en hammer i den ene hånden og en skrutrekker i den andre. Det skriver dyrker Karin Eliasson, som har et drivhus på Södermöja i Stockholms skjærgård. Her kan du lese om hennes tanker om de praktiske forholdene i drivhuset.

Jeg tilbringer denne sensommerdagen med å fikle i drivhuset mitt. Hvitløken tørker, tomatplantene produserer fortsatt, mens agurkene er blitt slitne og må ut på komposthaugen. Nok en høysesong går mot slutten, aubergine, paprika og melon erstattes av små kålplanter, endivie og spinat. Jeg klipper og rydder. Jeg tar ned klatrestøtter som ikke lenger trengs, skrur sammen en ny hylle for tomme potter, setter opp kroker til høstlykter.

Enkle solcelledrevne lykter lyser opp drivhuset om kvelden. Jeg har dem egentlig mest fordi det er vakkert å se på det innenfra huset nå som kveldene blir mørke.

Når hvitløken skal tørkes, plasserer jeg planker mellom veggene i plantebedet; de fungerer godt som bord med litt trekk underfra.

Det slår meg hvor godt drivhuset samarbeider, slik at jeg enkelt kan løse alle de små utfordringene – en skrue, en krok, en spiker. Ledninger, klatrestøtter og skyggegardiner har blitt installert rikelig i løpet av sommeren som har gått. Drivhuset har tillatt alt, svart på alle mine krav om fleksible løsninger. Ingen fabrikkproduserte spesialverktøy er nødvendig. Jeg liker det, og kjenner hvordan drivhuset tåler at jeg fikler med det. Som dyrker gjør man det, fikler med ting, fordi behovene stadig endrer seg.

Hyller kommer og går i drivhuset mitt, enkle trehyller med braketter som man kan skru opp ved behov og ta ned hvis de er i veien om sommeren.

Først er det hyllen med små planter gjennom hele drivhuset som trenger hyller, så er det mellomstore planter for skyggelegging, så er det store planter som trenger oppbinding. Og nå kommer tiden da avlingen og frøene henges til tørk. Store og små, hengende planter og klatreplanter, solbeskyttelse og frostbeskyttelse. Verktøy og lys. Dette er et aspekt vi ofte overser når vi velger et drivhus – dyrkerens konstante behov for enkel og smart opphenging og oppbinding. Behovet for et drivhus som samarbeider. Her står jeg nå, etter nok en vekstsesong, og føler meg takknemlig for drivhuset mitt, som gjør meg så trygg på akkurat det punktet. Det lar meg tukle.